Læreplankoblet

Klistrelappdata

Aktivitet

Denne aktiviteten er laget til bruk i stor gruppe eller hel klasse.

Alle i gruppen eller klassen trenger en klistrelapp. Skriv navnet ditt på den. Du kan også tegne et lite bilde av deg selv.

Dere trenger også noen store ark som dere kan jobbe på.

Tegn to lange linjer på arket, slik:

Dere må bruke klistrelappene og linjene til å hjelpe hverandre med å finne svar på disse spørsmålene:

  • Hvor mange gutter og hvor mange jenter er det i gruppen/klassen?
  • Hvilken måned er det flest som har bursdag?
  • Hvor gamle er elevene i gruppen/klassen?

Gi navn til de to linjene for hvert spørsmål og i hvert tilfelle.
Lag flere spørsmål som dere kan svare på og representere på linjene.

Vi vil gjerne se bilder av diagrammene dere lager, og høre litt om prosessen.
Send oss gjerne spørsmålene dere finner på også!

 

 

Starthjelp

  • Hvilke andre spørsmål kan dere stille?
  • Ikke glem å gi navn til linjene på figuren deres.

 

Lærerveiledning

Hvorfor arbeide med denne oppgaven?

Denne aktiviteten inviterer elevene til å jobbe sammen, og til å representere data som handler om klassen. Bruken av like store klistrelapper gir en god introduksjon til søylediagrammer.

Mulig tilnærming

Du kan begynne med å bruke elevene selv til å lage et søylediagram. Still et spørsmål som klassen må svare på, for eksempel: «Hvordan kan vi vise hvor mange gutter og jenter det er i klassen vår?»

Få fram forskjellige ideer, og hvis ingen foreslår det, kan du be elevene om å sette seg eller stille seg i to rader. Hvilken rad blir lengst?

Still et nytt spørsmål, for eksempel: «Hvordan kan vi vise hvor mange elever som har hund, og hvor mange som ikke har det?»

Igjen kan forskjellige ideer dukke opp, og elevene kan stille seg i to rader og diskutere hva de legger merke til.

Etter dette kan hver elev få en klistrelapp der de skriver navnet sitt og kanskje tegner noe.
Spør hvordan de kan bruke klistrelappene til å svare på de samme spørsmålene. Gi elevene tid til å tenke og diskutere med en partner. Diskuter deretter i klassen. Noen vil kanskje foreslå å gruppere lappene på hver sin side av tavla, og det går an å begynne med det. Ulempen med denne metoden er at det ikke er så lett å sammenligne antallet gutter og jenter (med mindre det er stor forskjell). Spør klassen om det går an å organisere lappene slik at det blir lettere å telle. Noen vil kanskje foreslå å lage rader eller kolonner, slik de selv gjorde tidligere i timen. Du kan legge til aksene og be elevene gi dem passende navn. Hvis klassen er kjent med søylediagrammer fra før, kan aksene inkluderes allerede fra starten.

Deretter kan elevene oppfordres til å svare på de andre spørsmålene i oppgaven. De kan også lage sine egne spørsmål.

For mange elever vil det være lettere å representere kvalitative data (slik som gutt/jente, bursdagsmåneder) enn kvantitative data (slik som antall søsken og høyde). Grunnen til det er at aksene kan være vanskeligere å navngi med kvantitative data. Det gjelder særlig kontinuerlige data (data som er målt på en kontinuerlig skala, slik som høyde). Likevel er det lurt å la elevene behandle kvantitative data om de ønsker det, men da må du følge litt ekstra med på diskusjonene deres. I plenum kan du også spørre hvilke oppgaver som var vanskeligst å representere, og hvorfor.

Gode veiledningsspørsmål

Kan vi bruke klistrelappene til å svare på dette spørsmålet?
Kan dere fortelle hvordan dere tenker?
Hva skal vi skrive ved denne linjen? / Hva slags navn kan vi gi denne aksen? Hvorfor?

Mulig støtte

For noen elever kan det være greit å jobbe med sortering snarere enn med grafer og diagrammer. I så fall kan de bruke blad eller steiner. Aktiviteten kan også gjøres ute.

 

Ressursen er utviklet av NRICH

8